Nynorskordboka
prøveskyte
prøveskyta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å prøveskytaå prøveskyte | prøveskyt | prøveskaut | har prøveskote | prøveskyt! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| prøveskoten + substantiv | prøveskote + substantiv | den/det prøveskotne + substantiv | prøveskotne + substantiv | prøveskytande |
Tyding og bruk
- skyte for å teste våpen eller ammunisjon
Døme
- landet har prøveskote rakettar
- i skytekonkurranse: skyte prøveskot (2)