Bokmålsordboka
pepre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å pepre | peprer | pepra | har pepra | pepr!pepre! |
| pepret | har pepret | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| pepra + substantiv | pepra + substantiv | den/det pepra + substantiv | pepra + substantiv | peprende |
| pepret + substantiv | pepret + substantiv | den/det peprede + substantiv | peprede + substantiv | |
| den/det peprete + substantiv | peprete + substantiv | |||
Opphav
norrønt pipraBetydning og bruk
- drysse pepper på;krydre med pepper
Eksempel
- salte og pepre maten
- i overført betydning: sette en spiss på;
Eksempel
- han peprer historien med fortellinger fra kongehuset
- skyte mange kuler i en serie;sende en skur av noe mot noe eller noen
Eksempel
- flyskroget ble pepret med kuler;
- bli pepret med stein;
- pepre inn mål
- i overført betydning: sende av gårde en mengde kommentarer, spørsmål eller lignende
Eksempel
- pepre læreren med spørsmål;
- de pepret oss med informasjon