Bokmålsordboka
montere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å montere | monterer | monterte | har montert | monter! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| montert + substantiv | montert + substantiv | den/det monterte + substantiv | monterte + substantiv | monterende |
Opphav
gjennom fransk, fra middelalderlatin ‘forberede, ruste ut (til hest)'; opprinnelig ‘klatre til topps, stige til værs’, av latin mons ‘fjell’Betydning og bruk
sette sammen (til bruk), sette på plass, feste
Eksempel
- montere de forskjellige delene til et plagg;
- montere biler;
- nye dekk monteres gratis