Bokmålsordboka
pinne 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en pinne | pinnen | pinner | pinnene |
Opphav
norrønt pinniBetydning og bruk
- lite smalt stykke av tre eller annet materiale;
Eksempel
- pirke borti noe med en pinne;
- spise sushi med pinner
- som etterledd i ord som
- bomullspinne
- selepinne
- strikkepinne
- vedpinne
- noe som minner om en pinne (1, 1), liten fisk eller lignende
Eksempel
- vi fikk bare noen pinner
- liten kjøtt- eller fiskerett ved siden av eller etter et grøtmåltid;jamfør grøtpinne
Faste uttrykk
- dette av pinnenbli overrasket;
miste fatningen - full pinnestor fart;
maskimal ytelse- kjøre for full pinne;
- hun gav full pinne
- ikke legge to pinner i korsikke gjøre noen ting
- kjærlighet på pinnesukkertøy festet på en pinne
- stiv som en pinnesvært stiv;
ubevegelig- hun var stiv som en pinne av redsel
- stå på pinne forvære svært tjenestevillig
- vandrende pinne
- vippe av pinnen
- sette til side;
fortrenge- et forsøk på å vippe statsråden av pinnen
- bringe ut av fatning
- han er god til å kontrollere egne følelser og lar seg ikke vippe av pinnen
- vippe pinnei barnelek: støte en pinne av sted med en annen pinne så langt som mulig, og uten at motparten fanger den