Bokmålsordboka
inspirere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å inspirere | inspirerer | inspirerte | har inspirert | inspirer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| inspirert + substantiv | inspirert + substantiv | den/det inspirerte + substantiv | inspirerte + substantiv | inspirerende |
Opphav
av latin inspirare ‘blåse, ånde inn, sette mot i’Betydning og bruk
Eksempel
- publikum inspirerte artisten til å yte sitt aller beste;
- kjenne seg inspirert av noe
- brukt som adjektiv:
- arbeide i et inspirerende miljø
- i religiøst språk: fylle med sin ånd
Eksempel
- Bibelen er inspirert av Gud