Bokmålsordboka
bue 1, boge 1
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en boge | bogen | boger | bogene |
en bue | buen | buer | buene |
Opphav
av dansk bue, norrønt bogi; beslektet med bøye (3Betydning og bruk
Faste uttrykk
- spenne buen for høytsikte for høyt, overvurdere seg selv