Nynorskordboka
fyre
fyra
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å fyraå fyre | fyrer | fyrte | har fyrt | fyr! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
fyrt + substantiv | fyrt + substantiv | den/det fyrte + substantiv | fyrte + substantiv | fyrande |
Opphav
frå lågtysk; av fyr (2Tyding og bruk
Døme
- fyre i omnen
- varme opp
Døme
- fyre med ved;
- fyre med straum;
- no må vi byrje å fyre
Faste uttrykk
- fyre avskyte (1)
- han fyrte av eit skot
- fyre for kråkenesleppe ut varmen
- fyre laus
- stille mange spørsmål eller kritisere
- fyre opp
- tenne (1, 1)
- fyre opp i peisen
- få til å bli meir livleg eller oppglødd;
inspirere (1), stimulere- fyre opp stemninga;
- dei fyrte opp kvarandre