Bokmålsordboka
skyve
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skyve | skyver | skjøvskøyv | har skjøvet | skyv! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| skjøven + substantivskjøvet + substantiv | skjøvet + substantiv | den/det skjøvne + substantiv | skjøvne + substantiv | skyvende |
Opphav
norrønt skúfa og skýfaBetydning og bruk
Faste uttrykk
- skyve til sideogså: trenge, sette (noen) til side