Bokmålsordboka
fyre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å fyre | fyrer | fyrte | har fyrt | fyr! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| fyrt + substantiv | fyrt + substantiv | den/det fyrte + substantiv | fyrte + substantiv | fyrende |
Opphav
fra lavtysk; av fyr (2Betydning og bruk
Eksempel
- fyre i ovnen
- varme opp
Eksempel
- fyre godt i ovnen;
- fyre med olje;
- begynne å fyre
Faste uttrykk
- fyre avskyte
- fyre av et skudd
- fyre for kråkeneslippe ut varmen
- fyre løs
- stille mange spørsmål eller kritisere
- fyre opp
- tenne (1)
- fyre opp i ovnen
- få til å bli mer livlig eller oppglødd;
inspirere (1), stimulere- fyre opp stemningen;
- fyre opp spillerne før avspark