Bokmålsordboka
demontere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å demontere | demonterer | demonterte | har demontert | demonter! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| demontert + substantiv | demontert + substantiv | den/det demonterte + substantiv | demonterte + substantiv | demonterende |
Uttale
demonteˊre; deˊmontereOpphav
fra fransk; av de- og montereBetydning og bruk
- ta fra hverandre
Eksempel
- demontere en maskin;
- demontere et stillas
- gjøre ubrukelig ved å fjerne viktige deler fra, skyte i stykker eller lignende
Eksempel
- demontere en bombe;
- politiet har demontert og uskadeliggjort en mistenkeleg gjenstand