Bokmålsordboka
prøveskyte
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å prøveskyte | prøveskyter | prøveskjøtprøveskøyt | har prøveskutt | prøveskyt! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| prøveskutt + substantiv | prøveskutt + substantiv | den/det prøveskutte + substantiv | prøveskutte + substantiv | prøveskytende |
Betydning og bruk
- skyte for å teste våpen eller ammunisjon
Eksempel
- politiet prøveskjøt våpenet hans
- i skytekonkurranse: skyte prøveskudd (2)