Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
748 treff

Bokmålsordboka 228 oppslagsord

sett 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av sette betydning 5–7 fra engelsk

Betydning og bruk

  1. det å sette noe, særlig fiskegarn og annen fangstredskap
    Eksempel
    • det første sett av redskapen
  2. noe som settes ut (på én gang);
    Eksempel
    • garnsett, linesett
  3. samling av enkeltdeler som hører sammen
    Eksempel
    • et sett med kjøkkenkniver;
    • et sett undertøy
  5. omgang i ballspill som tennis og volleyball
    Eksempel
    • vinne første sett 6–2
  6. gruppe melodier som spilles i en avdeling
    Eksempel
    • bandet åpnet med et sett fra årets album
  7. filmopptak med personer og utstyr
    Eksempel
    • det arbeides hardt på settet for å få filmen ferdig i tide

Faste uttrykk

  • på sett og vis
    på en eller annen måte
Artikkelside

sett 2

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • hunden gjorde et sett fram
  2. uvilkårlig rykk i kroppen
    Eksempel
    • det gikk et sett gjennom henne;
    • han våknet med et sett

Faste uttrykk

  • i ett sett
    ustanselig
Artikkelside

se

verb

Opphav

norrønt sjá

Betydning og bruk

  1. oppfatte med øyet
    Eksempel
    • kan du se den mannen der borte?
    • ikke se hånden foran seg;
    • han ser ikke uten briller;
    • se godt, dårlig
    • oppdage, få øye på
      • se splinten i sin brors øye – Matt 7,3;
      • se et stjerneskudd;
      • se snurten av en;
      • plutselig så jeg det lå noe i veien
  2. rette blikket mot, stirre, kikke
    Eksempel
    • se opp! – pass på, vær på vakt;
    • se der, nå regner det;
    • se ut gjennom vinduet
    • som interjeksjon:
      • se innom en – besøke;
      • se etter om noen er hjemme – undersøke;
      • se det var noe annet!
    • refleksivt:
    • betrakte
      • se en sak fra begge sider;
      • har du sett på maken?
      • sitte rolig og se på – være passiv tilskuer;
      • se (på) tv;
      • se en film, en utstilling
  3. Eksempel
    • vi kan ikke se å ha mottatt Deres brev;
    • du skal se det går nok bra;
    • det er noe en sjelden ser – er vitne til;
    • vi får se hvordan det går;
    • den som lever, får se
    • tenke etter, fundere
      • ikke se på prisen – ikke bry seg om;
      • la meg se, det er 15 år siden
    • innse, forstå
      • så vidt jeg kan se, skulle det gå bra;
      • han er rik, ser du;
      • der ser du hvordan det går
    • ville (2, 1), ønske (2
      • jeg ser helst at du går
  4. om utseende:
    Eksempel
    • hvordan er det klærne dine ser ut?
    • se frisk og opplagt ut;
    • å se til var han en kraftkar – etter utseendet å dømme

Faste uttrykk

  • ikke se ut
    være fæl, rar å se på
  • se bort fra
    også: ikke regne med
  • se etter
    passe på (noe, noen); lete etter (noe, noen)
  • se gjennom
    lese fort (i en bok, et dokument)
  • se godt ut
    ha et godt utseende; framstå som sunn
  • se ned på
    også: forakte
  • se opp til
    også: beundre
  • se over
    kontrollere (noe)
  • se på
    granske, undersøke
  • se seg for
    gå forsiktig, passe seg
  • se seg i stand til
    anse seg skikket, i stand til
  • se seg om etter
    lete etter (noe)
  • se seg om
    kikke rundt seg; reise rundt og bese seg
  • se tiden an
    vente, tenke nærmere over
  • se til
    passe på (at noe går i orden)
Artikkelside

sette

verb

Opphav

norrønt setja, egentlig kausativ av sitte

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • sette snarer, garn;
    • sette penger i banken;
    • sette bort et barn;
    • sette en i fengsel;
    • sette opp en plakat;
    • sette hesten på stallen;
    • sette fra seg en pakke;
    • sette maten på bordet;
    • sette skoene i gangen;
    • sette ut yngel
    • plante (2
      • sette poteter, kål
    • skrive
      • sette ut rykter;
      • sette noe fast – feste;
      • sette noe i avisen – rykke inn;
      • sette noe på trykk;
      • sette navnet sitt under noe
    • føde (2
      • sette barn til verden
    • satse, risikere
      • sette livet inn;
      • sette alle krefter inn;
      • sette alt inn på noe;
      • sette 50 kr på en hest
    • refleksivt:
      • sette seg høye mål;
      • fyllinga må få tid til å sette seg – sige tettere sammen;
      • sette seg til bords;
      • sette seg ned
  2. bringe, føre i en viss stilling, tilstand eller lignende
    Eksempel
    • sette skrekk, mot i en;
    • sette barn på en;
    • sette vondt på folk;
    • sette en fast – målbinde;
    • sette en på glid;
    • sette fyr på;
    • sette i brann;
    • sette over styr;
    • sette noe i system;
    • sette noe i stand;
    • sette døra på gløtt
    • drive (3, 7)
      • sette noen ut av spill;
      • sette sinnene i kok;
      • sette noe igjennom
    • refleksivt:
      • sette seg i gjeld
  3. Eksempel
    • sette opp en fornærmet mine;
    • sette trutmunn;
    • sette sjøbein;
    • sette øl, deig – lage i stand til gjæring;
    • sette opp et dokument;
    • sette opp et teaterstykke;
    • sette musikk til et dikt;
    • sette flekk på duken
    • refleksivt:
      • det satte seg verk i såret
  4. typografisk: stille sammen typer til ord og linjer
    Eksempel
    • sitatene blir satt i kursiv;
    • manuskriptet er ferdig til å settes
  5. begynne (brått)
    Eksempel
    • sette på sprang;
    • sette noe ut i livet;
    • stormen satte inn for alvor;
    • sette i å le, gråte;
    • sette i gang
    • styrte
      • sette etter en
    • få til å begynne
      • sette opp – gjøre motstand;
      • sette folk i arbeid
    • refleksivt:
      • sette seg opp mot noe(n);
      • sette seg til motverge;
      • sette seg i bevegelse, i sving
  6. føre, frakte (med båt)
    Eksempel
    • sette en over sundet
  7. Eksempel
    • sette noe inn med olje, tjære
  8. Eksempel
    • sette opp en stolpe, et telt, et hus – reise, bygge
  9. Eksempel
    • sette en inn i noe;
    • sette en på noe;
    • sette en på sporet
  10. Eksempel
    • sette eiendommen til en halv million;
    • sette noe(n) høyt
  11. Eksempel
    • refl: sette seg fore;
    • sette noe ut av kraft;
    • sette ut noe – utsette;
    • sette en stevne;
    • sette streng straff for noe;
    • sette en frist
  12. Eksempel
    • sette på strømmen, lyset, bremsene
  13. gi i oppdrag
    Eksempel
    • sette bort et arbeid;
    • sette de riktige personene på saken;
    • sette noen til en jobb, en oppgave
  14. la tre i funksjon
    Eksempel
    • sette ned en komité;
    • retten, møtet er satt
  15. tenke seg, anta
    Eksempel
    • sett at det gikk galt

Faste uttrykk

  • sette fast
    feste; også: arrestere
  • sette livet til
    miste livet (i ulykke eller lignende)
  • sette over
    krysse (elv, sund)
  • sette pris på
    verdsette
  • sette på ende
    snu opp ned på (huset), lage oppstyr
  • sette på gata
    si opp fra husrom
  • sette på porten
    avskjedige
  • sette seg fast
    bli sittende fast
  • sette seg på noe
    også: hindre
  • sette utenfor
    stenge ute fra
Artikkelside

brille

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk; samme opprinnelse som beryll

Betydning og bruk

  1. særlig i flertall: to slipte brilleglass i innfatning som bæres foran øynene for å bedre synet eller verne øynene
    Eksempel
    • et par briller;
    • bruke briller;
    • glemme brillene
  2. i overført betydning: synsvinkel en ser en sak fra
    Eksempel
    • forstå verden gjennom norske briller;
    • arbeidsforhold som var brutale sett med dagens briller
Artikkelside

diploid

adjektiv

Uttale

diplo-iˊd

Opphav

av gresk diploos ‘dobbelt’ og eidos ‘utseende’

Betydning og bruk

om celle eller organisme: som har to sett kromosomer;
til forskjell fra haploid
Artikkelside

haploid

adjektiv

Uttale

haplo-iˊd

Opphav

av gresk haploos ‘enkel’ og -id

Betydning og bruk

om celle eller organisme: som bare har ett sett kromosomer;
til forskjell fra diploid
Artikkelside

opprømt

adjektiv

Opphav

fra tysk ‘med sinnet ryddet for sorger’

Betydning og bruk

i høy stemning;
ivrig, glad, spent
Eksempel
  • en opprømt jente fortalte at hun nettopp hadde sett kongen
Artikkelside

program

substantiv intetkjønn

Opphav

av gresk prographein ‘kunngjøre skriftlig i forveien’

Betydning og bruk

  1. plan for en virksomhet, et foretakende eller lignende
    Eksempel
    • sette opp et program for dagens arbeid;
    • turen gikk helt etter programmet
  2. (hefte med) oversikt over innholdet av en teaterforestilling, en konsert, radio- eller fjernsynssendinger eller lignende
    Eksempel
    • har du kjøpt program?
  3. Eksempel
    • ta skuespillet av programmet
  4. sending i radio, fjernsyn eller på nett (1, 6)
    Eksempel
    • et program om Edvard Munch
  5. retningslinjer og mål for et politisk parti, en bevegelse eller lignende
    Eksempel
    • jeg står på partiets program i denne saken
  6. sett av instruksjoner til en datamaskin, en vaskemaskin eller lignende
  7. innstilling på automat eller maskin som gjør at noe blir utført på en viss måte
    Eksempel
    • vaskemaskinen har programmer for ulike tekstiler

Faste uttrykk

  • ha på programmet
    ha planer om
    • hva har du på programmet i kveld?
  • sette på programmet
    planlegge å gjøre
  • stå på programmet
    være planlagt;
    stå for tur
Artikkelside

rapportere

verb

Opphav

av fransk rapporter

Betydning og bruk

  1. avlegge rapport (1) om noe;
    melde fra
    Eksempel
    • rapportere om økt trivsel;
    • vitner rapporterte at de hadde sett overfallet
  2. om jakthund: komme tilbake til jegeren for å signalisere at det er vilt i nærheten

Faste uttrykk

  • rapportere til
    ha som sin direkte overordnede
    • administrerende direktør rapporterer til konserndirektøren
Artikkelside

Nynorskordboka 520 oppslagsord

sett 1

substantiv inkjekjønn

sett 1

substantiv hankjønn

Opphav

av setje

Tyding og bruk

innsats (2) i spel om pengar;
innskot (3) i ein bank
Artikkelside

sett 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

same opphav som set

Tyding og bruk

  1. samling av einskilddelar som høyrer saman
    Døme
    • eit sett nøklar
  2. Døme
    • på sett og vis
  3. omgang i badminton, bordtennis og tennis
    Døme
    • vinne første settet
  4. gruppe av melodiar som blir spela i ei avdeling
    Døme
    • bandet opna med eit sett frå siste cd-en
  5. filmopptak med personar og utstyr
    Døme
    • settet var eit tilsynelatande kaos rett før opningsscena
Artikkelside

set, sett 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter tysk Satz; av setje

Tyding og bruk

  1. det å setje (1) ut
    Døme
    • kavlane kan vare nokre set til
  2. noko som er sett eller skal setjast ut (i éin gong på ein stad)
    Døme
    • garnset
  3. stad der ein set eller har sett noko (ut)
    Døme
    • havstrekninga var delt i fleire set
  4. gjærande masse, deig
  5. vase av fløytingstømmer
  6. Døme
    • hunden gjorde eit set fram;
    • kjenne eit set i kroppen

Faste uttrykk

  • i eitt set
    uavlateleg, utan stans
  • med eitt set
    brått
Artikkelside

sett 4

adjektiv

Opphav

norrønt sénn, perfektum partisipp av sjå (2;

Tyding og bruk

utan samsvarsbøying som predikativ;
observert
Døme
  • dei vart sist sett på kaia
Artikkelside

setje, sette

setja, setta

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt setja; eigenleg kausativ til sitje

Tyding og bruk

  1. plassere (leggje, stelle opp) noko(n) på ein stad;
    Døme
    • setje maten på bordet;
    • setje skoa i gangen;
    • setje kua på båsen;
    • setje på gata – seie opp frå husrom;
    • setje på porten – gje avskil, seie opp
    • plante (2
      • setje poteter, gulrot;
      • setje garn, snarer;
      • setje nokon i fengsel
    • fø
      • setje barn til verda
    • skyte inn
      • setje pengar i banken;
      • setje noko på prent;
      • setje noko i avisa – få prenta noko i avisa
    • skrive
      • setje namnet sitt under noko;
      • setje alt inn på noko;
      • setje alle krefter inn
    • satse, våge (2
      • setje 50 kr på ein hest
    • misse (1
      • setje livet til
  2. få, ha i ei viss stilling, ein viss tilstand
    Døme
    • setje døra på gløtt;
    • setje huset på ende – snu opp ned på, lage oppstyr;
    • setje fyr på;
    • setje ein på glid;
    • setje barn på – gjere gravid;
    • setje skrekk, mot i nokon;
    • setje noko igjennom;
    • setje sinna i kok;
    • setje vondt på folk
      • setje seg i gjeld;
      • setje i brann;
      • setje over potetene – på omnen for å koke dei;
      • setje over styr
  3. Døme
    • setje flekk på duken;
    • setje musikk til eit dikt;
    • setje deig, øl – lage i stand til gjæring;
    • setje sjøbein;
    • setje trutmunn
  4. i typografi: stille saman typar til ord og linjer
    Døme
    • manuskriptet kan setjast;
    • sitata er sette i kursiv
  5. få i gang, ta til med, byrje, opne
    Døme
    • setje noko ut i livet;
    • setje folk i arbeid
      • setje seg i rørsla, i sving, til motverje;
      • setje seg opp mot noko(n);
      • stormen sette inn for fullt;
      • setje i gang;
      • setje i å gråte, le
    • krysse (1
      • setje over elva;
      • setje opp mot – gjere motstand, protestere mot (nokon);
      • setje på sprang
  6. føre frå ein stad til ein annan, skysse (med båt)
    Døme
    • setje ein i land;
    • setje ein over sundet
  7. Døme
    • setje noko inn med olje, tjøre
  8. Døme
    • setje opp eit hus, ein mur, ein stolpe
  9. Døme
    • setje ein på faret;
    • setje ein inn i noko;
    • setje hunden på ein
  10. gjere eit overslag over, verdsetje
    Døme
    • setje noko(n) høgt;
    • setje pris på
  11. Døme
    • setje ein frist;
    • setje streng straff for noko;
    • setje noko ut av kraft
  12. Døme
    • setje på bremsene, lyset, straumen
  13. gje i oppdrag, oppgåve
    Døme
    • setje nokon til ein jobb, ei oppgåve;
    • setje bort eit arbeid
  14. la kome i verksemd
    Døme
    • møtet, retten er sett
    • nemne, peike ut
      • setje ned ei nemnd
  15. i refleksivt uttrykk
    Døme
    • ho sette seg (ned);
    • det sette seg verk i såret;
    • fyllinga må få tid til å setje seg – sige tettare saman;
    • setje seg høge mål;
    • setje seg inn i;
    • setje seg imot;
    • setje seg til bords
  16. i faste uttrykk med partikkel

Faste uttrykk

  • set at
    med imperativ: i ytring som uttrykkjer noko som mogleg, eller som eit vilkår;
    tenk om, enn om;
    i logikk: gjer til vilkår at
    • set at det gjekk gale;
    • set at x er mindre enn 1
  • setje att
    gå ifrå; la bli sitjande att etter skuletida (på grunn av forsøming og liknande)
  • setje av
    merkje av
  • setje etter
    fare, renne etter (nokon)
  • setje fast
    feste, binde (noko);
    setje i beit; målbinde;
    òg: arrestere (nokon)
  • setje fram
    bere fram;
    òg: hevde
    • setje fram mat, ein påstand
  • setje i hop
    få til å henge saman;
    montere
    • setje i hop eit byggjesett
  • setje inn
    plassere under tak;
    i overført tyding: bruke, yte
    • setje inn sykkelen, alle krefter
  • setje i
    ytre seg med kraft;
    plassere
    • setje i eit skrik;
    • setje i nokon ei skrøne
  • setje om
    omsetje (frå eitt språk til eit anna)
  • setje opp
    plassere høgt;
    ordne, stille opp
    • setje opp håret, eit reknestykke;
    • setje opp eit dokument, eit teaterstykke;
    • setje opp eit surt andlet
  • setje på
    velje ut (husdyr) til al, ikkje slakte;
    òg: hisse (nokon) til å gå til åtak på (noko(n)), pusse
    • setje på større bøling
  • setje saman
    få til å henge saman;
    samle
    • setje saman eit band, ei nemnd
  • setje seg fast
    bli sitjande fast
  • setje seg føre
    etle seg til, gå inn for
  • setje seg på
    òg: hindre (noko)
  • setje til
    ha i
    • setje til meir væske i løysninga
  • setje utanfor
    stengje (nokon) ute frå
  • setje ut
    vente med (noko);
    òg: spreie
    • setje ut rykte
Artikkelside

sjå 2

verb

Opphav

norrønt sjá; jamfør sett (4

Tyding og bruk

  1. oppfatte med auga;
    leggje merke til;
    bli var
    Døme
    • sjå ein samanstøyt mellom to bilar;
    • sjå nokon kome;
    • sjå at nokon kjem;
    • kan du sjå hunden der borte?
    • brått såg eg noko på vegen framfor meg;
    • ikkje sjå snurten av ein;
    • ikkje sjå handa framfor seg;
    • sjå flisa i auget åt bror sin – Matt 7,3
  2. vende blikket mot;
    Døme
    • sjå der, no regnar det;
    • sjå ein film, ei utstilling;
    • sjå ei sak frå begge sider;
    • sjå i avisa
    • vitje
      • sjå innom (til) ein;
      • sjå opp! – pass på, ver på vakt!
      • sitje roleg og sjå på – berre sitje passiv;
      • har du sett på maken?
    • granske, undersøke
      • vil du sjå på denne motoren?
  3. få lære, oppleve, vite;
    Døme
    • den som lever, får sjå;
    • vi får sjå korleis det går;
    • det er noko ein sjeldan ser – er vitne til;
    • du skal sjå det går nok bra
    • tenkje etter, fundere
      • la meg sjå, det er femten år sidan
    • innsjå, skjøne
      • der ser du korleis det går;
      • så langt eg kan sjå, skulle det gå bra;
      • ho er rik, ser du
    • vilje (2, ynske
      • eg ser helst at du går;
      • ikkje sjå på prisen – ikkje bry seg om prisen
  4. om utsjånad: gje inntrykk av, likjast
    Døme
    • å sjå til er han ein kraftkar
  5. refleksivt:
    Døme
    • sjå framfor seg;
    • sjå seg tid til – ha tid til
  6. i uttrykk med partikkel

Faste uttrykk

  • ikkje sjå ut
    vere fæl, underleg å sjå på
  • sjå att
    møtast på nytt, finne att
  • sjå bort ifrå
    òg: ikkje rekne med
  • sjå etter
    passe på (barna);
    leite etter (noko);
    undersøkje
    • sjå etter om nokon er heime
  • sjå fram til
    glede seg til
  • sjå gjennom
    lese fort (i ei bok, dokument)
  • sjå godt ut
    ha ein god utsjånad, verke frisk, i form
  • sjå i auga
    godta;
    vedgå
  • sjå kvarandre
    òg: møtast
  • sjå ned på
    òg: vanvørde
  • sjå opp til
    òg: setje høgt, dyrke (2
  • sjå seg føre
    gå varsamt, passe seg
  • sjå seg i stand til
    rekne seg skikka til
  • sjå seg om
    kike rundt seg; reise rundt og gjere seg kjend
  • sjå seg rundt etter
    leite etter (noko)
  • sjå seg råd til
    ha høve el råd til
  • sjå til
    syte for, passe på
    • sjå til dyra;
    • sjå til at gjestene får mat;
    • sjå til at noko går i orden
  • sjå ut
    verke, gje inntrykk av;
    òg: velje ut, plukke ut
    • det ser ut som vi kan dra no;
    • sjå ut kandidatar til oppdraget
  • sjå vekk frå
    òg: ikkje rekne med eller ta omsyn til;
    sjå bort frå
Artikkelside

bestå

verb

Uttale

beståˊ

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. få godkjent resultat på;
    Døme
    • bestå eksamen;
    • du bestod prøva med glans
    • brukt som substantiv:
      • få bestått på oppgåva
  2. halde ut;
    halde seg;
    stå ved lag;
    Døme
    • så lenge verda består;
    • eit arbeid som vil bestå lenge
    • brukt som adjektiv:
      • det beståande samfunnet;
      • forsvare det beståande systemet

Faste uttrykk

  • bestå av
    vere samansett av
    • vatn består av hydrogen og oksygen;
    • styret består hovudsakleg av kvinner
  • bestå i
    liggje i, gå ut på
    • taktikken består i å handle varsamt;
    • utfordringa består i å føreslå gode løysingar
  • beståande av
    som er sett saman av
    • universitetet, beståande av fire fakultet;
    • ei regjering beståande av dei borgerlege partia
Artikkelside

ressursmessig, resursmessig

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld ressursar
Døme
  • sett frå eit ressursmessig synspunkt
Artikkelside

restaurering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å restaurere
Døme
  • restaurering av verneverdige bygningar;
  • det er sett av pengar til restaureringa
Artikkelside

repetere

repetera

verb

Opphav

frå latin, opphavleg ‘hente att’

Tyding og bruk

  1. gjere på nytt;
    ta opp att;
    gjenta
    Døme
    • repetere det som er sagt;
    • ho repeterer suksessen
    • brukt som adjektiv:
      • bli sett til repeterande arbeidsoppgåver
  2. gå gjennom stoff på nytt
    Døme
    • repetere pensum;
    • få repetert stoffet
Artikkelside
Side 1 av 52