Nynorskordboka
sprang 1
substantiv inkjekjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
eit sprang | spranget | sprang | spranga |
Opphav
av springeTyding og bruk
Døme
- i to sprang var ho inne i stova att
- som etterledd i ord som
- lengdesprang
- stavsprang
- i overført tyding: brå overgang (4);
Døme
- ho er i ferd med å gjere eit sprang og frigjere seg frå familien
- som etterledd i ord som
- kvantesprang
- tankesprang
Faste uttrykk
- stå på sprangetvere klar for endring
- bygda står på spranget til ei ny tid
- ta nokon på sprangetnå att nokon ved å springe
- våge sprangetdriste seg til å setje i gang med noko
- dei vågde spranget ut i det ukjente