Bokmålsordboka
vis 1
substantiv hankjønn, hunkjønn eller intetkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en vis | visen | vis | visene |
| hunkjønn | ei/en vis | visa | ||
| intetkjønn | et vis | viset | visavisene | |
Opphav
norrønt vís i sammensetninger, beslektet med vise (1 og viteBetydning og bruk
(vanlig eller tradisjonell) måte å være på eller å gjøre noe på;
karakteristisk trekk ved noe som skjer;
måte (1, 1), framgangsmåte;
vane, væremåte, skikk (2)
Eksempel
- på nordlendingers vis;
- det kan ikke fortsette på dette viset;
- nå, på det viset;
- han er snill på sitt vis
Faste uttrykk
- på sett og vispå en eller annen måte