Bokmålsordboka
vite
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å vite | veitvet | visste | har visst | vit! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| visst + substantiv | visst + substantiv | den/det visste + substantiv | visste + substantiv | vitende |
Opphav
norrønt vita; beslektet med latin videre ‘se’Betydning og bruk
- ha kjennskap til, ha greie på
Eksempel
- så vidt du vet det!
- ikke vite hva tannverk er – aldri ha kjent;
- (ikke) vite råd;
- la noen (få) vite hva en mener;
- sjokoladepudding er det beste hun vet;
- det kan være løgn, for alt jeg vet;
- vet du hvordan det gikk?
- jeg visste ikke at de hadde flyttet
- når en ikke vil nevne noe(n) med sitt rette navn:
- jeg gadd vite hvor han er;
- han skulle bare (ha) visst at ...;
- det en ikke vet, har en ikke vondt av;
- de visste ikke om det;
- før vi visste ordet av det;
- jeg vil ikke vite av slurv;
- gudene vet når vi blir ferdige;
- jeg ble sittende med skjegget der du vet;
- ikke si det til ham du vet
- som adjektiv i presens partisipp:
- ha forstand på
Eksempel
- du vet ikke hva du snakker om;
- det var for å få oppmerksomhet, må vite – kan du forstå;
- du skulle sagt nei, kan du vite;
- er ikke dette sløsing, så vet ikke jeg;
- ikke vite bedre;
- de vet å innrette seg
- være sikker på
Eksempel
- vite noe med seg selv;
- det er ikke godt å vite hva en skal tro;
- en kan aldri vite;
- jeg visste det ville gå slik
Faste uttrykk
- ikke vite av segikke være fullt bevisst;
være fra seg - vel vitende omselv om en kjenner til;
fullt klar over- hun la seg sent, vel vitende om at hun skulle opp tidlig neste dag
- vite verken ut eller innikke vite noen utvei