Bokmålsordboka
vise 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en vise | visen | viser | visene |
| hunkjønn | ei/en vise | visa | ||
Opphav
norrønt vísa, egentlig ‘måte å synge på’Betydning og bruk
- lyrisk eller episk dikt med enkelt innhold og enkel melodi
Eksempel
- synge en vise;
- visa om Bendik og Årolilja
- i overført betydning:
Faste uttrykk
- den gamle visanoe en ofte har hørt før
- en halvkvedet visenoe som bare er antydet
- enden på visaslutten på det hele