Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
152 treff

Bokmålsordboka 138 oppslagsord

virke 2

verb

Opphav

fra lavtysk; samme opprinnelse som norrønt verka

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • virke som misjonær;
    • virke for en sak;
    • hun virket lenger enn han som lærer
  2. ha, gjøre virkning
    Eksempel
    • bremsene virket ikke;
    • medisinen tok til å virke
    • ha innvirkning på
      • ingenting virker på henne;
      • verdensøkonomien virker inn på den nasjonale økonomien
    • fungere
      • systemet virker godt
  3. se ut, synes å være
    Eksempel
    • virke yngre enn en er;
    • han virker arrogant;
    • det virker lett når du gjør det;
    • det virker unaturlig;
    • hun virker lengre enn han
Artikkelside

virke 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt virki; beslektet med virke (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • samvirke;
    • liv og virke på fiskefeltet;
    • fortelle fra sitt virke som lærer
  2. materiale, emne (av tre)
    Eksempel
    • trevirke, tømmervirke;
    • importert virke
Artikkelside

late til

Betydning og bruk

gi inntrykk av;
se ut til;
Sjå: late
Eksempel
  • han later til å være flink;
  • det later til å virke;
  • det lot til at han var fornærmet;
  • hun har latt til å like seg
Artikkelside

gå rett i fletta

Betydning og bruk

Sjå: flette
  1. om alkohol: virke raskt
    Eksempel
    • denne drinken går rett i fletta;
    • sjampanje går rett i fletta på meg
  2. påvirke sterkt
    Eksempel
    • musikken går rett i fletta på publikum;
    • medgangen gikk rett i fletta på dem
Artikkelside

henge seg opp

Betydning og bruk

om teknisk innretning: midlertidig slutte å virke;
gå i stå;
Sjå: henge
Eksempel
  • pc-en har hengt seg opp
Artikkelside

fortone seg

Betydning og bruk

virke som;
synes;
Sjå: fortone
Eksempel
  • det fortoner seg merkelig;
  • det fortonet seg som en drøm
Artikkelside

lukte svidd

Betydning og bruk

også: virke mistenkelig;
Sjå: svi
Artikkelside

rense lufta

Betydning og bruk

i overført betydning: gjøre slutt på misstemning, virke befriende;
Sjå: rense
Artikkelside

ta kvelden

Betydning og bruk

Sjå: kveld
  1. avslutte arbeidet for dagen;
    Eksempel
    • mannskapet pakket sakene og tok kvelden
  2. slutte å virke;
    Eksempel
    • pc-en tok kvelden
  3. dø
    Eksempel
    • det er femti år siden han tok kvelden
Artikkelside

handel og vandel

Betydning og bruk

daglig virke;
Sjå: handel, vandel
Artikkelside

Nynorskordboka 14 oppslagsord

virke

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt virki, med, innverknad frå bokmål virke; samanheng med verke (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • samvirke;
    • liv og virke på fiskefeltet;
    • fortelje frå virket sitt som lærar
Artikkelside

setje på

Tyding og bruk

Sjå: setje
  1. få til å virke
    Døme
    • sette på bremsene
  2. velje ut (husdyr) til al
    Døme
    • setje på større bøling
Artikkelside

handel og vandel

Tyding og bruk

dagleg virke;
Sjå: handel, vandel
Artikkelside

gjær

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt gerð ‘gjerning, virke’, påverka av lågtysk gere, jamfør tysk Gäre ‘gjæring, gjær’, same opphav som gjerd; jamfør gjære (1

Tyding og bruk

stoff som spaltar sukker til alkohol og karbondioksid, særleg brukt til å framstille alkoholdrikkar og til å heve kakedeig;
Artikkelside

gjerning

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt gerning; av gjere

Tyding og bruk

  1. verksemd, verk, syssel, arbeid, virke
    Døme
    • passe si daglege gjerning;
    • ha ei meiningsfylt gjerning
  2. (einskild) handling, gjerd (1), dåd
    Døme
    • i ord og gjerningar;
    • gjere gode gjerningar

Faste uttrykk

  • på fersk gjerning
    medan ein gjer noko gale;
    på fersken
    • han vart teken på fersk gjerning av politiet
Artikkelside

teneste, tenest

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt þjónusta, þénesta

Tyding og bruk

  1. (det å stille seg til) rådvelde;
    (einskild) handling som er til hjelp;
    Døme
    • stå til tenest;
    • gjere nokon ei tenest;
    • be ein om ei tenest
  2. virke, funksjon;
    Døme
    • møte til tenest;
    • melde seg til tenest;
    • slutte i aktiv tenest;
    • lang og trufast tenest;
    • i kongens teneste;
    • ta, søkje tenest;
    • vere gammal, ivrig, ny i tenesta
    • grein (med tilknytt personale) av arbeidet innanfor (større) institusjon, administrasjon, avdeling og liknande
      • løynd, hemmeleg tenest
  3. oppgåve, virke som forkjempar for Guds sak eller som forkynnar av evangeliet
    Døme
    • mi heilage tenest er å forkynne evangeliet (jf Rom 15,16)
    • utføring av handling ved gudsdyrking, kyrkjeleg høgtid og liknande
  4. i edb: dataprogram som blir brukt til å utføre ei oppgåve (på ein enklare måte enn før)
    Døme
    • utgiftsrefusjon får ein gjennom ei nettbasert teneste
  5. tenesteytande næring, vare, produkt

Faste uttrykk

  • gjere teneste som
    fungere som, gjere nytte som
    • ein krakk måtte gjere teneste som talarstol
  • vere i teneste hos
    ha plass, tilsetjing hos nokon
    • vere i teneste hos biskopen
Artikkelside

vandel

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk ‘endring’

Tyding og bruk

Døme
  • plettfri vandel;
  • handel og vandel – dagleg virke
Artikkelside

stell

substantiv inkjekjønn

Opphav

av stelle (2

Tyding og bruk

  1. det å stelle, arbeide med å halde i orden;
    Døme
    • fjøsstell;
    • husstell;
    • matstell;
    • barna skal ha skikkeleg stell
    • arbeid, virke
      • styre og stell
    • handsamingsmåte
      • plantene skal ha rett stell for å trivast
    • særleg ironisk:
      • for eit stell! – dårlege greier, vanstell
  2. Døme
    • få stell på noko;
    • det er ikkje stell på nokon ting;
    • på stell – på skeive;
    • er du på stell? – er du rusk, på styr?
  3. styring(seining), verk (2, 5)
    Døme
    • skulestell;
    • vegstell
  4. sett (eining, system) av einskildting som høyrer saman
    Døme
    • koppestell;
    • understell;
    • heile stellet – heile stasen, heile greia
  5. det å kome til semje;

Faste uttrykk

  • smått stell
    dårlege greier
    • det var smått stell med rosande ord;
    • det er smått stell heime hos henne
Artikkelside

verk 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt verk, samanheng med virke; vyrke (1 og yrke (2

Tyding og bruk

  1. (det å gjennomføre eit) arbeid;
    Døme
    • setje i verk ein plan, eit tiltak;
    • gå (hardt, varsamt) til verks;
    • leggje siste hand på verket – fullføre;
    • setje krona på verket
  2. resultat eller verknad av eit arbeid
    Døme
    • ein manns verk;
    • samla verk av Uppdal;
    • grottene er naturens eige verk
  3. industrianlegg;
    anlegg som leverer noko, til dømes vatn, elektrisk kraft
    Døme
    • aluminiumsverk;
    • jernverk;
    • kraftverk;
    • vassverk;
    • Løkken Verk
  4. maskineri, drivgreie, mekanisme
    Døme
    • teljeverk;
    • treskjeverk;
    • urverk
  5. offentleg institusjon som utfører tekniske og/eller praktiske samfunnsoppgåver;
    Døme
    • postverk;
    • televerk
  6. Døme
    • reisverk;
    • rekkverk
  7. vare som er laga av naturprodukt
    Døme
    • pelsverk
  8. noko som dannar eit (dekorativt) mønster (4)
    Døme
    • flettverk
  9. brei, heilskapleg framstilling;
    Døme
    • avtaleverk;
    • bladverk;
    • bøyingsverk;
    • diktverk;
    • formelverk;
    • leseverk

Faste uttrykk

  • skri til verket
    ta til med noko;
    byrje
    • dei skreid til verket med sag, kniv og navar
Artikkelside

vyrke 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt virki ‘gjerning’

Tyding og bruk

emne, råstoff til å lage noko av, til dømes tømmer til eit hus, ty til klede og så vidare;
Døme
  • byggjevyrke;
  • trevyrke;
  • på sløyden måtte vi betale vyrket sjølve;
  • vyrke til ein benk
Artikkelside
Side 1 av 14