Bokmålsordboka
undergang
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en undergang | undergangen | underganger | undergangene |
Betydning og bruk
- det å gå til grunne, det å ødelegges
Eksempel
- en heroinbruker går sin undergang i møte
- gang under trafikkert gate og lignende
Eksempel
- fotgjengerundergang, jernbaneundergang