Bokmålsordboka
finger
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en finger | fingeren | fingrefingrer | fingrene |
Opphav
norrønt fingr; trolig beslektet med femBetydning og bruk
- hver av de fem bevegelige lemmene på hånden
Eksempel
- peke med fingeren
- del for finger (1) på vott eller vante
Eksempel
- strikk fingeren så lang som du vil ha den
Faste uttrykk
- brenne fingrenefå seg en lærepenge
- få fingrene ifå tak i
- få ut fingerenkomme i gang, ta fatt
- ha en finger med i spilletvære med, virke inn
- ha grønne fingrerha godt lag med planter
- ha lange fingrervære tyvaktig
- holde fingrene av fatetholde seg unna
- ikke legge fingrene imellomikke være nådig
- han legger ikke fingrene imellom når han skildrer egne problemer
- ikke løfte en fingervære passiv
- her kan du slappe av og ikke løfte en finger
- krysse fingrene forhåpe på hell for
- kunne på fingrenekunne svært godt;
kunne utenat - se gjennom fingrene medla passere (ustraffet)
- sette fingeren på framheve (for å kritisere)
- sette fingeren på det som ikke fungerer
- stikke fingeren i jorda og lukte hvor en erfinne ut hvordan situasjonen er, og handle etter det
- telle på fingrene
- telle ved hjelp av fingrene
- veie for og imot
- vise fingerenstikke langfingeren i været (som tegn på forakt eller sinne)