Bokmålsordboka
rundvirke
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et rundvirke | rundvirket | rundvirker | rundvirkarundvirkene |
Betydning og bruk
kvistet tømmer som er barket eller ubarket, men ikke tilvirket på annen måte, brukt til master, stolper eller lignende;