Nynorskordboka
verkefelt
substantiv inkjekjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
eit verkefelt | verkefeltet | verkefelt | verkefelta |
Tyding og bruk
område som ein person eller ei verksemd verkar (1 innanfor;
jamfør felt (2, 2)
Døme
- organisasjonen fekk eit stadig vidare verkefelt