Avansert søk

413 treff

Bokmålsordboka 229 oppslagsord

ville 2

verb

Opphav

norrønt vilja

Betydning og bruk

i betydning 1 selvstendig verb, i betydning 2–5 hjelpeverb
  1. kreve (med underforstått infinitiv);
    ønske, ha lyst til
    Eksempel
    • verken kunne eller ville;
    • jeg både vil og ikke vil;
    • han vet ikke hva han vil;
    • folket vil frihet;
    • en kan det en vil;
    • hun vil at du skal komme;
    • at noen kan ville seg så vondt!
    • hva vil du her?
    • ville noen til livs;
    • ville av gårde, hjem, forbi, fram i verden
    • som adjektiv i perfektum partisipp:
      • en villet fornærmelsetilsiktet
  2. med infinitiv: ønske, ha lyst til
    Eksempel
    • jeg vil ha mat;
    • jeg vil vite det;
    • jeg vil ikke ha deg annerledes;
    • hun vil alltid være best;
    • hva vil du gjøre nå?
    • jeg vil i det lengste tro det
    • om ting:
      • klokka vil ikke gå
  3. om (fram)tid: komme til å
    Eksempel
    • det vil snart vise seg;
    • de vil nok angre på det
  4. i preteritum om tenkt tilfelle:
    Eksempel
    • det ville blitt slitsomt i lengden;
    • hva ville du (ha) gjort?
    • hvis jeg hadde penger, ville jeg …;
    • det ville seg ikke slik
    • i ønskende utrop:
      • bare de ville reise!
  5. med svekket betydning:
    Eksempel
    • det vil helst gå godt;
    • jeg vil anta at de kommer;
    • det vil sise si (3, 6)

ville 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt villa, av vill

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • tale i villa
  2. forvilling

vill

adjektiv

Opphav

norrønt villr

Betydning og bruk

  1. udyrket, utam;
    som vokser, lever i fri naturtilstand
    Eksempel
    • ville dyr og planter;
    • temme en vill hest;
    • i vill tilstand
    • som adverb:
      • planter som vokser vilt
  2. Eksempel
    • ville fjellet;
    • Det ville vestense Vesten
  3. forvillet;
    som ikke kan orientere seg
    Eksempel
    • døgnvill , rådvill;
    • gå seg vill;
    • fare vill
    • som adverb:
      • vilt fremmede menneskerhelt ukjente
  4. Eksempel
    • bli vill og gal;
    • være vill av seg;
    • ville barn;
    • en vill dans;
    • vill av begeistring, raseri;
    • være vill etter noe;
    • føre et vilt liv
    • som adverb, brukt forsterkende:
      • være vilt begeistret
  5. Eksempel
    • vill forvirring;
    • være på vill flukt;
    • et vilt innfall;
    • en vill plan
    • som adverb:
      • slå vilt om seg;
      • vill streikspontan streik som ikke er i samsvar med avtalene i arbeidslivet ; se streik;
      • ville rykterutrolige

gidde

verb

Uttale

gidˋde; jidˋde

Opphav

jamfør dansk gide og norrønt geta ‘få’

Betydning og bruk

særlig brukt i nektende setninger: ville umake seg til;
Eksempel
  • jeg gidder ikke;
  • at du gidder!

Faste uttrykk

  • gadd vite
    skulle gjerne vite
    • jeg gadd vite hvem som er uenig i det

ulovlighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

ulovlig handling
Eksempel
  • hun ville aldri innlate seg på ulovligheter

puritaner

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

  1. tilhenger av en streng engelsk kirkelig retning på 1500- og 1600-tallet som ut fra et kalvinsk syn ville rense den anglikanske kirken for katolske skikker, seremonier og lignende
  2. person som lever etter strenge moralske prinsipper
  3. person som lever enkelt og sparsomt;

purisme

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

  1. det å forsøke å erstatte lån (2, 3) fra andre språk med hjemlige ord;
  2. retning i fransk malerkunst i tiden etter kubismen med hovedvekt på enkle og klare uttrykksformer
  3. det å ikke ville blande inn noe nytt eller fremmed;
    det å holde noe stilrent
    Eksempel
    • kvartetten bryter alle reglene for purisme og stjeler fra andre musikkformer

revolvermann

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

mann som er bevæpnet med revolver (1), for eksempel en raner eller leiemorder
Eksempel
  • en revolvermann fra Det ville vesten

la seg bruke

Betydning og bruk

la seg utnytte;
Se: bruke
Eksempel
  • han ville ikke la seg bruke i en kampanje

brunsttid

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

periode da dyr viser trang til å ville pare seg;

Nynorskordboka 184 oppslagsord

ville 2

villa

verb

Opphav

norrønt villa; av vill

Tyding og bruk

  1. få til å fare vill;
    Døme
    • ville synet
  2. fare ikring utan å vite kvar ein er

ville 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt villa; av vill

Tyding og bruk

vilje 2

vilja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt vilja

Tyding og bruk

i tyding 1 sjølvstendig v, i tyding 2–5 hjelpev:
  1. ynskje, ha hug til;
    krevje (med underforstått infinitiv)
    Døme
    • korkje kunne eller vilje
    • ordtøke:
      • korleis du vil, vil eg tvert imot;
      • folket vil fridom;
      • ho ville at du skulle kome;
      • at nokon vil seg så vondt!
      • kva vil du her?
      • vilje nokon til livs;
      • vilje av garde, heim, ut;
      • vilje forbi;
      • vilje fram i verda
    • perfektum partisipp:
      • det var vilja verk;
      • vilja drapviljedrap
  2. med infinitiv etter: ynskje, ha hug til, krevje
    Døme
    • eg vil ha mat;
    • alltid vilje vere best;
    • kva vil du gjere no?
    • eg vil i det lengste tru det
    • om ting:
      • klokka vil ikkje gå
  3. om (fram)tid: kome til å (bli eller gjere noko)
    Døme
    • det vil snart syne seg;
    • dei gamle utgåvene vil ikkje kunne brukast i lag med den nye;
    • dei vil eingong angre det
  4. i preteritum om tenkte tilfelle:
    Døme
    • det ville vere godt om han kom;
    • kva ville du (ha) gjort?
    • i ynskjande utrop:
      • gjev dei ville reise!
  5. med avbleikt tyding
    Døme
    • det vil helst gå godt;
    • eg vil tru at du kjem;
    • det vil seiesjå seie (5)

vill

adjektiv

Opphav

norrønt villr

Tyding og bruk

  1. som veks, lever i fri naturtilstand;
    Døme
    • ville planter og dyr;
    • temje ein vill hest;
    • slike planter veks ikkje ville el. vilt i Noreg
  2. Døme
    • på ville fjellet;
    • ville og forrivne fjell;
    • Det ville vestenjamfør Vesten (2)
  3. som har mista orienteringssansen;
    forvildra
    Døme
    • døgnvill;
    • rådvill;
    • gå seg vill;
    • fare vill;
    • på ville vegar
    • som adverb:
      • vilt framande folkheilt ukjende
  4. ståkande;
    Døme
    • ville barn;
    • ein vill dans;
    • vill av raseri;
    • vere vill etter tobakk;
    • føre eit vilt liv
  5. Døme
    • vill forvirring;
    • slå vilt om seg;
    • vere på vill flukt;
    • ein vill plan
    • i politikk:
      • ville rykteutrulege

Faste uttrykk

  • ville røyster
    røyster som fell på kandidat(ar) utanom dei offisielle listene
  • ville streikar
    spontane streikar som ikkje er i samsvar med avtalene i arbeidslivet

puritanar, puritan

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

  1. tilhengjar av ei streng engelsk kyrkjeleg retning på 1500- og 1600-talet som ut frå eit kalvinsk syn ville reinske den anglikanske kyrkja for katolske skikkar, seremoniar og liknande
  2. person som lever etter strenge moralske prinsipp
  3. person som lever enkelt og sparsamt;

purisme

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

  1. det å arbeide for å erstatte lån (2, 3) frå andre språk med heimlege ord;
  2. retning i fransk målarkunst i tida etter kubismen med hovudvekt på enkle og klåre uttrykksformer
  3. det å ikkje ville blande inn noko nytt eller framandt;
    det å halde noko stilreint
    Døme
    • her er det slutt på purismen, dei blandar trekkspel, cello og andre instrument

dadaisme

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk dada ‘(barneuttrykk for) (kjepp)hest, fiks idé’

Tyding og bruk

retning innan kunst og litteratur kring 1920 som ville frigjere seg frå tradisjonell kunst med absurde og nihilistiske påfunn;
jamfør surrealisme

revolvermann

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

mann som er væpna med revolver (1), til dømes ranar eller leigemordar
Døme
  • ein revolvermann i Det ville vesten

orden

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk; frå latin ordo

Tyding og bruk

  1. rekkjefølgje, plassering
    Døme
    • namna står i alfabetisk orden
  2. regelbunden tilstand;
    system
    Døme
    • ha god orden i sakene sine
  3. Døme
    • syte for ro og orden
  4. i biologi: systematisk gruppe av organismar;
    underordna klasse (1, 2) og overordna familie (3)
    Døme
    • ein orden femner i regelen om fleire familiar
  5. samskipnad som følgjer faste reglar
    Døme
    • ein geistleg orden
  6. Døme
    • St. Olavs orden

Faste uttrykk

  • for ordens skuld
    for at alt skal gå riktig for seg
    • ho ville forklare situasjonen for ordens skuld
  • gå i orden
    bli ordna
    • saka gjekk i orden
  • i orden
    • i stand
      • bilen er i orden
    • greitt, ok
      • det er i orden at du kjem på søndag
  • i tur og orden
    i rekkjefølgje;
    etter kvarandre
  • slutta orden
    rørsler i ei oppstilt militæravdeling der alle har fast plass
    • drill og marsj er former for slutta orden
  • spreidd orden
    med større avstand til andre soldatar
    • dei går frå leiren i spreidd orden

brunsttid

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

periode da dyr viser trong til å ville pare seg;