Nynorskordboka
harve 1, horve 1
harva, horva
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å harvaå harve | harvar | harva | har harva | harv!harva!harve! |
å horvaå horve | horvar | horva | har horva | horv!horva!horve! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
harva + substantiv | harva + substantiv | den/det harva + substantiv | harva + substantiv | harvande |
horva + substantiv | horva + substantiv | den/det horva + substantiv | horva + substantiv | horvande |
Tyding og bruk
arbeide åker ved å køyre over han med harv (1
Døme
- harve åkeren
Faste uttrykk
- harve over
- køyre over med harv
- det tok ein time å harve over jordet
- skjelle ut
- han harva over dei andre i debatten
- i idrett: sigre over
- laget vart havra over
- gjere noko fort og overflatisk
- han harva over alt han fekk tak i av bøker
- ha samlege
- han vart heit og viril og ville harve over sambuaren