Bokmålsordboka
tidtaking
substantiv hunkjønn eller hankjønn
tidtaing
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en tidtaing | tidtaingen | tidtainger | tidtaingene |
| en tidtaking | tidtakingen | tidtakinger | tidtakingene | |
| hunkjønn | ei/en tidtaing | tidtainga | tidtainger | tidtaingene |
| ei/en tidtaking | tidtakinga | tidtakinger | tidtakingene | |
Betydning og bruk
det å registrere nøyaktig hvor lang tid noe eller noen bruker, for eksempel i en idrettskonkurranse
Eksempel
- et skirenn uten tidtaking;
- elektronisk tidtaking