Nynorskordboka
strandlinje, strandline
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei strandline | strandlina | strandliner | strandlinene |
| ei strandlinje | strandlinja | strandlinjer | strandlinjene |
Tyding og bruk
- skjeringslinje mellom land og vatn;
Døme
- ei hyttetomt med strandline er vanskeleg å få tak i
- i geologi: avsats i fjellet som er utgraven av brenningane