Nynorskordboka
ørske 1
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei ørske | ørska | ørsker | ørskene |
Opphav
norrønt ǿrska ‘vitløyse, villskap’Tyding og bruk
sterkt forvirra eller medvitslaus sinnstilstand;
- som etterledd i ord som
- feberørske
- halvørske
Faste uttrykk
- i ørskautan meining;
i hytt og vêr- gå i ørska;
- svare i ørska