Avansert søk

191 treff

Bokmålsordboka 105 oppslagsord

uttale 2

verb

Opphav

jamfør tale (2

Betydning og bruk

  1. si, ytre
    Eksempel
    • hun uttalte først en takk til deltakerne
  2. lage språklyder;
    Eksempel
    • gutten kan ikke uttale r
  3. brukt som adjektiv: utpreget, åpenbar
    Eksempel
    • en uttalt tendens til rasisme;
    • uttalte symptomer

Faste uttrykk

  • uttale seg
    si hva en mener
    • han uttaler seg om alt mulig

uttale 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

måte å uttale på;
Eksempel
  • ha en tydelig uttale;
  • den lokale uttalen av navnet;
  • han har en utmerket fransk uttale

term

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk; av latin terminus ‘grense’

Betydning og bruk

  1. ord eller uttrykk som har en fast avgrenset betydning og er knyttet til et bestemt emne eller fagområde;
    Eksempel
    • en teknisk term;
    • i økonomiske termer
  2. i ubestemt flertall: måte å uttrykke noe på;
    Eksempel
    • uttale seg i generelle termer

ytre seg

Betydning og bruk

Se: ytre
  1. uttale seg
    Eksempel
    • hun ytret seg ikke i saken
  2. vise seg
    Eksempel
    • fortrengninger kan ytre seg som aggressivitet

uttale seg

Betydning og bruk

si hva en mener;
Se: uttale
Eksempel
  • han uttaler seg om alt mulig

få i tale

Betydning og bruk

få til å uttale seg;
få til å prate;
Se: tale
Eksempel
  • de prøvde å få ministeren i tale

ordet er fritt

Betydning og bruk

hvem som helst kan uttale seg;
Se: ord

få munnkurv

Betydning og bruk

få forbud mot å uttale seg;
Eksempel
  • hun har fått munnkurv og kan ikke si noe om den saken

med fynd og klem

Betydning og bruk

med stor iver og innsatsvilje;
Se: fynd
Eksempel
  • uttale seg med fynd og klem

la seg forlyde med

Nynorskordboka 86 oppslagsord

uttale 2

uttala

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

jamfør tale (2

Tyding og bruk

lage språklydar;
Døme
  • uttale ordet korrekt

Faste uttrykk

  • uttale seg
    seie meininga si
    • uttale seg om aktuelle spørsmål

uttale 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å uttale (2;
    måte å uttale på;
    Døme
    • tydeleg uttale;
    • ha rett uttale;
    • uttalen av stadnamn
  2. det å uttale seg;
    Døme
    • kome med ein uttale om saka

ytre 3

ytra

verb

Opphav

av lågtysk uteren; samanheng med ut og ytre (2

Tyding og bruk

nemne, seie, uttale
Døme
  • han ytra litt om det;
  • ytre tvil om noko;
  • kvifor har du ikkje ytra frampå før?

Faste uttrykk

  • ytre seg
    • uttale seg
    • vise seg;
      gje seg utslag
      • misunninga hans ytra seg på ymse vis

vakker

adjektiv

Opphav

frå lågtysk, same opphav som norrønt vakr, i tyding 4 etter fransk, eller tysk; sjå vak (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vere ung og vakker;
    • eit vakkert landskap;
    • vakre dikt;
    • vakkert vêrklarvêr med solskin
  2. Døme
    • ei vakker handling;
    • det var vakkert gjort;
    • seie nokre vakre ord;
    • be så vakkert
    • velvillig
      • uttale seg vakkert om noko;
      • fare vakkertfare varsamt
  3. stor, verd å nemne
    Døme
    • ei vakker samling av tjuvegods
  4. i uttrykk
    Døme
    • ein vakker dageingong, før el. sidan
  5. i uttrykk
    Døme
    • godt el. vel og vakkertvelberga, i orden

urein

adjektiv

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ureine hender;
    • ureine koppar;
    • eg liker ikkje å symje i ureint vatn
  2. ujamn, uklar, grumsete;
    oppblanda;
    iblanda feil
    Døme
    • ureine fargar;
    • urein sikt;
    • ureint vêr;
    • urein uttale;
    • ein urein tone
    • brukt som adverb:
      • syngje ureint
  3. ikkje rett;
    ureglementert, ulovleg;
    sjofel
    Døme
    • bruke ureine metodar
  4. usømeleg, syndig
    Døme
    • ha ureine tankar;
    • leve eit ureint liv
  5. i religion: rekna som syndig, uverdig eller smitta og derfor farleg eller noko ein må halde seg heilt borte frå
    Døme
    • urein mat;
    • ureine dyr;
    • ureine ånder;
    • dei kastelause vart rekna for å vere ureine

Faste uttrykk

  • ureint farvatn
    • sjøveg (1) med mange skjer
    • uoversiktleg og vanskeleg stode
      • økonomien var på veg inn i ureint farvatn
  • ureint trav
    • brot på regelen om at hesten skal gå i trav (1) i travløp
      • bli diskvalifisert for ureint trav
    • ureieleg verksemd;
      ureglementert eller skite spel
      • ha mistanke om ureint trav i saka

teie 2

teia

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt þegja

Tyding og bruk

  1. bli tagal;
    slutte å snakke eller gje lyd frå seg
    Døme
    • dei tagde brått;
    • fela tagde;
    • tei still!
  2. ikkje tale eller uttale seg (om)
    Døme
    • teie om uretten
  3. halde tett;
    halde på ein løyndom
    Døme
    • teie med det ein veit;
    • teie om noko

Faste uttrykk

  • den som teier, samtykkjer
    teiing blir tolka som semje
  • teie i hel
    usynleggjere ved å ikkje nemne
  • teie seg
    halde munn;
    bli still
    • tei dykk no!

tale 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt tala

Tyding og bruk

  1. det å tale (2, 1);
    det å seie noko;
    snakk, prat, røde
    Døme
    • uttrykkje seg skrift og tale
  2. noko ein seier;
    måte å uttrykkje seg på
    Døme
    • dette var klar tale
  3. Døme
    • ein film med norsk tale
  4. det ein seier til eit publikum om eit emne ved eit særleg høve;
    Døme
    • han heldt tale under opninga av utstillinga

Faste uttrykk

  • få i tale
    få til å uttale seg;
    få til å prate
    • det var ikkje mogleg å få han i tale
  • ikkje kome på tale
    vere uaktuelt
    • det kjem ikkje på tale at du får meir sjokolade no
  • ikkje tale om
    det kjem ikkje til å hende;
    det er uaktuelt
    • eg går ikkje på festen. Ikkje tale om!
  • tale er sølv, men tagnad er gull
    det er ofte betre å teie enn å seie noko
  • vere på tale
    bli drøfta;
    bli gjord framlegg om;
    vere aktuell
    • det er på tale å byggje nytt ferjeleie;
    • det var på tale med evakuering
  • vere tale om
    dreie seg om;
    gjelde
    • det er tale om eit brotsverk

svare 2

svara

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt svara

Tyding og bruk

  1. uttale seg munnleg eller skriftleg eller med kroppsspråk på tiltale eller spørsmål;
    Døme
    • svare når ein blir spurd;
    • elevane svarte greitt på alt;
    • svare på ein førespurnad;
    • kva skal ein svare til slikt?
    • svare med eit smil
  2. ta til motmæle
    Døme
    • du skal ikkje svare vaksne folk;
    • svarer du òg?
  3. gje atterljom
    Døme
    • bergveggen svarte når ein ropte
  4. Døme
    • motoren svarer lett når ein gjev ekstra gass
  5. gå til mottrekk
    Døme
    • lønene vart sette ned, og arbeidarane svarte med streik;
    • han greidde ikkje å svare på spurten til konkurrenten
  6. stå til rekneskap
    Døme
    • dette må du svare for sjølv;
    • ingen tingar svarer for meir enn han har teikna seg for
  7. Døme
    • svare skatt
  8. falle saman (med);
    høve (med)
    Døme
    • dei to omgrepa svarer heilt til kvarandre;
    • resultatet svarte ikkje til innsatsen

Faste uttrykk

  • svare seg
    løne seg
    • han må rekne ut om det svarar seg økonomisk

stemme 2

stemma

verb

Opphav

av stemme (1

Tyding og bruk

  1. gje stemme (1, 3) i val eller avstemming;
    Døme
    • ho stemde Høgre i stortingsvalet
  2. få musikkinstrument til å klinge harmonisk;
    Døme
    • stemme gitaren;
    • stemme eit piano
  3. få i ei viss sinnsstemning
    Døme
    • situasjonen stemmer til alvor
    • brukt som adjektiv:
      • vere venleg stemd mot alle
  4. vere i samsvar med noko;
    vere rett
    Døme
    • det du seier, stemmer ikkje;
    • reknestykket stemmer;
    • måla stemmer ikkje
  5. uttale ein språklyd med svingande stemmeband
    • brukt som adjektiv:
      • 'b', 'd' og 'g' er stemde lydar og 'p', 't' og 'k' er dei tilsvarande ustemde

Faste uttrykk

  • stemme i
    setje i med (å syngje eller spele)
  • stemme ut
    utelukke frå vidare deltaking
  • vere stemd for
    ha hug til;
    føretrekkje

sluke

sluka

verb

Opphav

truleg frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. svelgje grådig og snøgt;
    svelgje i store bitar eller slurkar
    Døme
    • sluke maten;
    • måsen sluker fisken;
    • sluke i seg noko;
    • han gjekk under og slukte vatn
  2. uttale utydeleg eller sløyfe lydar eller ord
    Døme
    • ho slukte orda
  3. sjå på eller lytte til (ukritisk og) med stor intensitet
    Døme
    • han sluker henne med auga;
    • dei slukte kvart ord
  4. leggje under seg
    Døme
    • dei store landa sluker dei små
  5. la forsvinne;
    Døme
    • mørkeret slukte henne;
    • omnen sluker mykje ved;
    • tiltaket vil sluke ei mengd med pengar;
    • arbeidet sluker all mi tid

Faste uttrykk

  • sluke rått
    godta noko kritikklaust
    • dei sluker rått alt ho seier