Avansert søk

190 treff

Bokmålsordboka 107 oppslagsord

uttale 2

verb

Opphav

av tale (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • hun uttalte først en takk til deltakerne
    • refleksivt:
      • han uttaler seg om alt mulig
  2. ha uttale, artikulere
    Eksempel
    • gutten kan ikke uttale r
  3. som adjektiv i perfektum partisipp: utpreget, åpenbar
    Eksempel
    • en uttalt tendens til rasisme;
    • uttalte symptomer

uttale 1

substantiv hankjønn

Opphav

av tale (1

Betydning og bruk

Eksempel
  • han har en utmerket fransk uttale

ordet er fritt

Betydning og bruk

hvem som helst kan uttale seg;
Sjå: ord

få munnkurv

Betydning og bruk

få forbud mot å uttale seg;
Sjå: munnkurv
Eksempel
  • hun har fått munnkurv og kan ikke si noe om den saken

med fynd og klem

Betydning og bruk

med stor iver og innsatsvilje;
Sjå: fynd
Eksempel
  • uttale seg med fynd og klem

la seg forlyde med

sette munnkurv på noen

Betydning og bruk

hindre noen i å uttale seg;
Eksempel
  • sette munnkurv på partifellene

artikulere

verb

Uttale

artikuleˊre

Opphav

av latin articulare opprinnelig ‘dele opp i ledd’; beslektet med artikkel

Betydning og bruk

forme, uttale en språklyd
Eksempel
  • hallomannen artikulerer tydelig

Faste uttrykk

  • artikulere seg
    gi uttrykk for det en mener, formulere seg

artikulasjon

substantiv hankjønn

Uttale

artikulasjoˊn

Opphav

av artikulere

Betydning og bruk

  1. det å artikulere;
    måte å uttale en lyd eller et ord på
    Eksempel
    • ha uklar artikulasjon
  2. det å gi uttrykk for noe
    Eksempel
    • yrkesutøvernes artikulasjon av faglige synspunkter

klokkerdansk

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: bokstavrett uttale av dansk skriftspråk
Eksempel
  • læreren talte et oppstyltet klokkerdansk

Nynorskordboka 83 oppslagsord

uttale 2

uttala

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

  1. seie språklyd(ar), artikulere
    Døme
    • uttale lyden, ordet, språket korrekt;
    • «genre» blir uttalt «sjanger»
  2. refleksivt: seie meininga si
    Døme
    • uttale seg om aktuelle spørsmål

uttale 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å uttale (2;
    måte å uttale på, artikulasjon
    Døme
    • tydeleg uttale;
    • ha rett uttale;
    • uttalen av stadnamn, personnamn;
    • variasjonar i uttalen
  2. det å uttale seg;
    Døme
    • kome med ein uttale om saka

med brei penn

Tyding og bruk

med få detaljar;
lite nøyaktig;
unyansert;
Sjå: penn
Døme
  • uttale seg med brei penn

setje munnkorg på nokon

Tyding og bruk

hindre nokon i å uttale seg;
Sjå: munnkorg
Døme
  • setje munnkorg på partifellane

få munnkorg

Tyding og bruk

få forbod mot å uttale seg;
Sjå: munnkorg
Døme
  • dei har fått munnkorg i den betente saka

brenne laus

Tyding og bruk

Sjå: brenne
  1. fyre av (mange) skot
    Døme
    • han greip børsa og brende laus
  2. sende i veg ball med stor kraft
    Døme
    • ho brenner laus med høgrebeinet
  3. uttale seg raskt og djervt
    Døme
    • dei brende laus mot leiinga

vege orda sine på gullvekt

Tyding og bruk

uttale seg svært varsamt;
Sjå: gullvekt, ord

ytre seg

Tyding og bruk

uttale seg;
Sjå: ytre

ordet er fritt

Tyding og bruk

kven som helst kan uttale seg;
Sjå: ord

låte

låta

verb

Opphav

norrønt láta; same opphav som la (3 og late (1

Tyding og bruk

  1. gje ein lyd eller tone frå seg;
    Døme
    • kva er det som læt så stygt?
    • få fløyta til å låte;
    • det lét ikkje i henne
  2. Døme
    • dette læt ikkje bra
  3. uttale seg, slå fast;
    seie, nemne
    Døme
    • det får vente til i morgon, lét han;
    • ho læt om at ho er redd
  4. Døme
    • låte på fela;
    • låte ein slått
  5. jamre seg;
    sutre, klage
    Døme
    • gråte og låte;
    • ha noko å låte for

Faste uttrykk

  • låte ille
    klage på noko;
    seie seg misnøgd med nokon
    • dei læt ille over grannen
  • låte på
    ymte frampå om noko
    • han lét på at han skulle fare
  • låte vel
    seie seg vel nøgd med noko;
    rose (3
    • låte vel om andre;
    • dei lét vel over maten