Nynorskordboka
skine
skina
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skinaå skine | skin | skein | har skine | skin! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| skinen + substantiv | skine + substantiv | den/det skinne + substantiv | skinne + substantiv | skinande |
Opphav
norrønt skínaTyding og bruk
lyse, stråle;
jamfør skinande
Døme
- sola skin;
- auga hennar lyste og skein
Faste uttrykk
- skine avklarne opp etter regn eller skodde
- skine gjennom
- kome til syne gjennom noko som dekkjer
- skrifta i brevet skin gjennom konvolutten
- vere mogeleg å merke;
vere klart- det skein gjennom at han var skuffa