Nynorskordboka
stemme 1
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei stemme | stemma | stemmer | stemmene |
Opphav
frå lågtyskTyding og bruk
- lyd som kjem frå taleorgana til menneske;
Døme
- høyre ei kjend stemme;
- han skjelv i stemma;
- ei indre stemme
- som etterledd i ord som
- forteljarstemme
- kvinnestemme
- songstemme
- (person eller instrument som har eit) einstonig parti i samsong eller samspel;
Døme
- korverk med fire stemmer
- som etterledd i ord som
- altstemme
- førstestemme
- understemme
Døme
- gje si stemme på valdagen;
- telje stemmer;
- bli valt til forkvinne i arbeidsgruppa med 16 mot 5 stemmer
- som etterledd i ord som
- dobbelstemme
- førehandsstemme
- neistemme
Faste uttrykk
- gje stemme til
- formidle på vegner av (nokon)
- gje stemme til dei som ikkje blir høyrt
- seie replikkar til personar eller figurar på film, særleg teiknefilm;
stemmeleggje- skodespelarar gjev stemme til dei ulike rollene