Nynorskordboka
votum
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit votum | votumet | votum | votuma |
Opphav
latin ‘lovnad, ynske’, av vovere ‘love høgtideleg’Tyding og bruk
røyst gjeven i ei røysting;
skriftleg eller munnleg grunngjeving for røysting;
utfall av røysting
Døme
- mistillitsvotum;
- særvotum