Bokmålsordboka
uteske
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å uteske | utesker | uteska | har uteska | utesk! |
| utesket | har utesket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| uteska + substantiv | uteska + substantiv | den/det uteska + substantiv | uteska + substantiv | uteskende |
| utesket + substantiv | utesket + substantiv | den/det uteskede + substantiv | uteskede + substantiv | |
| den/det uteskete + substantiv | uteskete + substantiv | |||
Opphav
av eske (2Betydning og bruk
- utfordre, øve press på
Eksempel
- uteske en til å svare
- som adjektiv i presens partisipp:
Eksempel
- være uteskende overfor en