Artikkelside

Bokmålsordboka

provosere

verb

Bøyingstabell for dette verbet
infinitiv	presens	preteritum	presens perfektum	imperativ
å provosere	provoserer	provoserte	har provosert	provoser!

Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipp				presens partisipp
hankjønn / hunkjønn	intetkjønn	bestemt form	flertall	presens partisipp
provosert + substantiv	provosert + substantiv	den/det provoserte + substantiv	provoserte + substantiv	provoserende

Opphav

fra latin ‘kalle fram, utfordre’; av pro- og vocare ‘kalle’

Betydning og bruk

tilskynde til noe lovstridig (for å skaffe seg påskudd til å slå ned på motstandere);
utfordre, framkalle
Eksempel
- føle seg provosert til å gi en forklaring;
- provosere fram en avgjørelse i en sak
adjektiv i perfektum og presens partisipp:
Eksempel
- et provoserende spørsmål

Faste uttrykk

provosert abort
framkalt abort