Nynorskordboka
utsegn
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei utsegn | utsegna | utsegner | utsegnene |
Tyding og bruk
- noko som blir eller er sagt;ord, ytring;munnleg vitnemål;påstand
Døme
- ei krass utsegn;
- utsegna hans var lite gjennomtenkt;
- mange utsegner tyder på dette
Døme
- rådet gav ei utsegn om saka