Bokmålsordboka
aspirere
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å aspirere | aspirerer | aspirerte | har aspirert | aspirer! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
aspirert + substantiv | aspirert + substantiv | den/det aspirerte + substantiv | aspirerte + substantiv | aspirerende |
Uttale
aspireˊreOpphav
fra latin ‘puste til noe’, av ad ‘til’ og spirare ‘puste, ånde’Betydning og bruk
Faste uttrykk
- aspirere tilsikte mot, ønske seg, være kandidat til
- aspirere til en stilling i administrasjonen