Bokmålsordboka
karakter
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en karakter | karakteren | karakterer | karakterene |
Opphav
gjennom fransk; fra gresk kharakter, av kharassein ‘risse inn’Betydning og bruk
- kjennetegn, særpreg
Eksempel
- debatten fikk karakter av munnhoggeri;
- øverst skifter dalføret karakter
- psykisk egenskap;
Eksempel
- ha en sterk karakter
- person eller figur i film, teaterstykke eller roman;
Eksempel
- i romanen opptrer bare helstøpte karakterer;
- karakterene i filmen føles så ekte
- mål på skoleprestasjoner
Eksempel
- gi karakterer;
- få gode karakterer til eksamen