Nynorskordboka
forbrenne 2
forbrenna
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å forbrennaå forbrenne | forbrenner | forbrende | har forbrent | forbrenn! |
forbrente |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
forbrend + substantiv | forbrent + substantiv | den/det forbrende + substantiv | forbrende + substantiv | forbrennande |
forbrent + substantiv | den/det forbrente + substantiv | forbrente + substantiv |
Opphav
etter lågtysk vorbrennenTyding og bruk
- skade med brenning eller varme
Døme
- forbrenne huda;
- han forbrende seg;
- ho er stygt forbrend
- få til å forbrenne (1, 2)
Døme
- kroppen forbrenner næringsstoffa