Bokmålsordboka
uttale 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å uttale | uttaler | uttalte | har uttalt | uttal! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| uttalt + substantiv | uttalt + substantiv | den/det uttalte + substantiv | uttalte + substantiv | uttalende |
Opphav
jamfør tale (2Betydning og bruk
- si, ytre
Eksempel
- hun uttalte først en takk til deltakerne
- lage språklyder;
Eksempel
- gutten kan ikke uttale r
- brukt som adjektiv: utpreget, åpenbar
Eksempel
- en uttalt tendens til rasisme;
- uttalte symptomer
Faste uttrykk
- uttale segsi hva en mener
- han uttaler seg om alt mulig