Nynorskordboka
svi 2, svide 2
svida
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å svi | svir | svidde | har svidd | svi! |
| har svidt | ||||
| å svidaå svide | svider | har svidd | svid! | |
| har svidt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| svidd + substantiv | svidd + substantiv | den/det svidde + substantiv | svidde + substantiv | svidande |
| svidt + substantiv | ||||
| svidd + substantiv | ||||
| svidt + substantiv | ||||
Tyding og bruk
- brenne noko lett (i overflata) så det får skade
Døme
- svi håret sitt;
- svi fingertuppane på omnen;
- gloa svidde hol på skjorta;
- sola svidde avlinga
- brenne inn (eit merke)
Døme
- svi namnet sitt på fjøla
- koke så det lagar seg skover
Døme
- ho har svidd grauten
Faste uttrykk
- lukte sviddverke mistenkjeleg
- heile saka luktar svidd
- svi av
- brenne bort (vegetasjon)
- dei svidde av lyngen
- bruke opp;
øyde opp- svi av millionar på uteliv