Nynorskordboka
svi 2, svide 2
svida
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å svi | svir | svidde | har svidd | svi! |
| har svidt | ||||
| å svidaå svide | svider | har svidd | svid! | |
| har svidt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| svidd + substantiv | svidd + substantiv | den/det svidde + substantiv | svidde + substantiv | svidande |
| svidt + substantiv | ||||
| svidd + substantiv | ||||
| svidt + substantiv | ||||
Tyding og bruk
- brenne (inn)
Døme
- svi namnet sitt på noko
- brenne lett
Døme
- svi håret sitt;
- svi fingertuppane på omnen;
- gloa svidde hol på skjorta;
- sola svidde avlinga
- koke så det lagar seg skover
- svi grauten
- i perfektum partisipp:
Faste uttrykk
- lukte sviddverke mistenkjeleg
- heile saka luktar svidd