Artikkelside

Nynorskordboka

uttrykkje, uttrykke

uttrykkja, uttrykka

verb

Bøyningstabell for dette verbet
infinitiv	presens	preteritum	presens perfektum	imperativ
å uttrykkaå uttrykke	uttrykker	uttrykte	har uttrykt	uttrykk!
å uttrykkjaå uttrykkje	uttrykkjer	uttrykte	har uttrykt	uttrykk!

Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipp				presens partisipp
hankjønn / hokjønn	inkjekjønn	bunden form	fleirtal	presens partisipp
uttrykt + substantiv	uttrykt + substantiv	den/det uttrykte + substantiv	uttrykte + substantiv	uttrykkande
uttrykt + substantiv	uttrykt + substantiv	den/det uttrykte + substantiv	uttrykte + substantiv	uttrykkjande

Opphav

etter tysk; frå fransk exprimer

Tyding og bruk

stå for, vise (seg i);
gje (språkleg) form, formulere;
ytre (4, seie
- valet uttrykker folkeviljen;
- konjunktiv uttrykker eit ynske;
- uttrykke stor takk, stor tvil;
- uttrykke kva ein meiner;
- uttrykke seg (klart, dumt) – ordleggje seg, formulere noko (munnleg el. skriftleg)
i matematikk:
- finn lengda uttrykt i meter