Nynorskordboka
uttale 1
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
| hankjønn | ein uttale | uttalen | uttalar | uttalane |
| hokjønn | ei uttale | uttala | uttaler | uttalene |
Tyding og bruk
- det å uttale (2, 1);måte å uttale på, artikulasjon
Døme
- tydeleg uttale;
- ha rett uttale;
- uttalen av stadnamn, personnamn;
- variasjonar i uttalen
- det å uttale seg;
Døme
- kome med ein uttale om saka