Avansert søk

118 treff

Bokmålsordboka 66 oppslagsord

tiltale 2

verb

Opphav

av tale (2

Betydning og bruk

  1. henvende seg til
    Eksempel
    • de tiltalte hverandre med etternavnhenvendte seg til hverandre
  2. jur. sette under tiltale, anklage
    Eksempel
    • være, bli tiltalt for drap
    • brukt som substantiv: person som er tiltalt i en rettssak
      • vitne til fordel for den tiltalteden anklagede
  3. virke lokkende
    Eksempel
    • føle seg tiltalt av noetiltrukket

tiltale 1

substantiv hankjønn

Opphav

av tale (1

Betydning og bruk

  1. muntlig henvendelse
    Eksempel
    • få, gi svar på tiltalesvar som fortjent

Faste uttrykk

  • høflig tiltale
    tiltale med flertallsformene De, Dem, Deres

din løk!

Betydning og bruk

brukt i tiltale for å kritisere eller irettesette;
Sjå: løk

gi igjen med samme mynt

Betydning og bruk

gi igjen med de samme midlene som blir brukt mot en selv;
gi svar på tiltale;
Sjå: mynt

høflig tiltale

Betydning og bruk

tiltaleform brukt for å vise høflighet;
jamfør De;

Hans Hellighet

Betydning og bruk

brukt i tiltale til geistlig person, særlig paven;

svare med samme mynt

Betydning og bruk

svare med de samme midlene som blir brukt mot en selv;
gi svar på tiltale;
Se: mynt

baby

substantiv hankjønn

Uttale

beˊbi; beiˊbi

Opphav

fra engelsk , diminutiv av babe ‘lite barn’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • de har fått en baby;
    • vi skal ha baby
  2. i overført betydning: noe en har laget selv som en er stolt av
    Eksempel
    • urtehagen er babyen min;
    • det er liksom babyen min, dette
  3. kjælenavn, særlig ved tiltale av kjæreste
    Eksempel
    • hei sann, baby!
    • kom igjen, baby!

ung

adjektiv

Opphav

norrønt ungr

Betydning og bruk

  1. som har forholdsvis lav alder og samtidig er voksen, som er mellom barndom og moden voksen alder eller i nokså tidlig voksen alder
    Eksempel
    • unge mennesker;
    • en blottende ung kvinnese blottende;
    • subst: underholdning for gammel og ung eller unge og gamlefor alle slags mennesker
    • i nedlatende tiltale fra eldre:
      • unge mann!
  2. som er tidlig i livet, også om barndom
    Eksempel
    • gjøre bitre erfaringer i så ung alder
  3. Eksempel
    • unge skudd om våren;
    • kybernetikk er en ung vitenskap
  4. som særpreger ungdom, ungdommelig
    Eksempel
    • holde seg ung og slank
  5. som hører til generasjonen etter
    Eksempel
    • unge PettersenPettersen junior;
    • den yngrejunior ; forkorting d.y.;
    • subst: de unge bodde i annen etasje og de gamle i første
  6. i komparativ: som er over ungdomsalderen og nærmer seg middelalderen
    Eksempel
    • en yngre dame
  7. i komparativ: nyere, senere
    Eksempel
    • et funn fra yngre steinalder

ære 2

verb

Opphav

norrønt æra; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. vise stor respekt eller anerkjennelse, hedre, beære
    Eksempel
    • han æret gjesten ved å holde en stor middag for henne;
    • æres den som æres børla den som fortjener det, få anerkjennelse
  2. tilbe, dyrke, vise ærefrykt
    Eksempel
    • elske og ære Herren
  3. som adjektiv i perfektum partisipp i tiltale: Æ-de forsamling!

Nynorskordboka 52 oppslagsord

tiltale 2

tiltala

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av tale (2

Tyding og bruk

  1. vende seg til, rette ord til
    Døme
    • dei tiltalte kvarandre med etternamn
  2. i jus: setje under tiltale;
    Døme
    • vere, bli tiltalt for drap
    • i perfektum partisipp brukt som substantiv:
      • vitne til fordel for (den) tiltalteden klaga
  3. verke lokkande
    Døme
    • kjenne seg tiltalt av noko(n)

tiltale 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av tale (1

Tyding og bruk

  1. det å tale til eller bli tiltalt;
    ord som ein rettar til nokon
    Døme
    • få, gje svar på tiltalesvar som fortent

Faste uttrykk

  • høfleg, vørdsam tiltale
    fleirtalsformene De, Dykk, Dykkar

svare med same mynt

Tyding og bruk

svare med dei same midla som blir brukte mot ein sjølv;
gje svar på tiltale;
Sjå: mynt

din lauk!

Tyding og bruk

brukt i tiltale for å kritisere eller irettesetje;
Sjå: lauk

rettsleg føregransking

Tyding og bruk

gransking som blir leidd av tingretten (og ikkje av politiet) for å avgjere om det skal reisast tiltale mot ein mistenkt;

høfleg tiltale

Tyding og bruk

tiltaleform brukt for å vise høflegheit;
jamfør De;

gje att med same mynt

Tyding og bruk

gje att med dei same midla som blir brukte mot ein sjølv;
gje svar på tiltale;
Sjå: mynt

riksrettstiltale

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

tiltale reist mot statsråd eller medlem av Stortinget eller Høgsteretten;
jamfør riksrett

kjær

adjektiv

Opphav

norrønt kærr; truleg av latin carus ‘kostesam’

Tyding og bruk

  1. som er elska, velsedd eller omtykt;
    høgt verdsett
    Døme
    • ein kjær gjest;
    • eit kjært minne;
    • ha noko kjært
    • brukt som substantiv
      • skiljast frå sine kjære
  2. brukt i kjærleg tiltale eller som innleiing i brev, tale eller liknande
    Døme
    • kjære deg;
    • kjære Anne og Håvard
    • brukt som substantiv
      • god morgon, kjære
  3. Døme
    • ho vart kjær i han

Faste uttrykk

  • inga kjære mor
    inga hjelp i å klage;
    inga bøn, ingen nåde

din

determinativ possessiv

Opphav

norrønt þinn, þín, þitt, þínir

Tyding og bruk

  1. som adjektiv, ved eigedoms- og tilhøyrsleforhold:; jamfør du
    Døme
    • er dette bilen din?
    • er du på rommet ditt?
    • kva heiter mor di?
    • føresett:
      • det er di eiga skuld
    • føresett med trykk:
      • er det mi eller di bok?
    • som substantiv:
      • hels dine!familien din e l;
      • ikkje sjå skilnad på mitt og ditt
  2. i tiltale føre eit substantiv (oftast skjellsord) med tyding du
    Døme
    • din tufs!