Nynorskordboka
øm
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| øm | ømt | ømme | ømme |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
| ømmare | ømmast | ømmaste |
Opphav
jamfør norrønt aumr ‘elendig, ulykkeleg’Tyding og bruk
- som verker;
Døme
- foten vart øm og hoven
- som vitnar om kjærleik;kjærleg
Døme
- eit ømt blikk;
- ømme og varme ord
- brukt som adverb:
- han ser ømt på dotter si
- kjenslefull, sentimental
Døme
- øm kjærleik