Nynorskordboka
venleg, vennleg
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| venleg | venleg | venlege | venlege |
| vennleg | vennleg | vennlege | vennlege |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
| venlegare | venlegast | venlegaste |
| vennlegare | vennlegast | vennlegaste |
Opphav
av ven (1Tyding og bruk
Døme
- seie nokre venlege ord;
- vere venleg mot nokon;
- få ei venleg mottaking
- i brevunderskrift:
- (med) venleg helsing
Døme
- eit venleg landskap
- som sisteledd i samansetningar: som sympatiserer med eller som hjelper, tek omsyn til den (dei) førsteleddet nemner