Bokmålsordboka
høflig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| høflig | høflig | høflige | høflige |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| høfligere | høfligst | høfligste |
Opphav
fra lavtysk; av tysk Hof ‘hoff’, opprinnelig ‘som sømmer seg ved hoffet’Betydning og bruk
som er hensynsfull og dannet
Eksempel
- en høflig person;
- et høflig, men bestemt avslag
- brukt som adverb
- hilse høflig;
- bli høflig avvist
Faste uttrykk
- høflig tiltaletiltaleform brukt for å vise høflighet;
jamfør De