Bokmålsordboka
øm
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| øm | ømt | ømme | ømme |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| ømmere | ømmest | ømmeste |
Opphav
jamfør norrønt aumr ‘elendig, ulykkelig’Betydning og bruk
- verkende, sår (2
Eksempel
- være øm i kneet etter fallet
- kjærlig, som vitner om kjærlighet
Eksempel
- se på barnet med et ømt blikk
Eksempel
- ømme kjærlighetssanger
Faste uttrykk
- ømt punktogså: en alvorlig svakhet, noe som vekker irritasjon og lignende