Nynorskordboka
tiltale 2
tiltala
verb
kløyvd infinitiv: -a
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tiltalaå tiltale | tiltalartiltaler | tiltalte | har tiltalt | tiltal! |
| tiltalar | tiltala | har tiltala | tiltal!tiltala!tiltale! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| tiltalt + substantiv | tiltalt + substantiv | den/det tiltalte + substantiv | tiltalte + substantiv | tiltalande |
| tiltala + substantiv | tiltala + substantiv | den/det tiltala + substantiv | tiltala + substantiv | |
Opphav
av tale (2Tyding og bruk
- vende seg til, rette ord til
Døme
- dei tiltalte kvarandre med etternamn
- i jus: setje under tiltale;
Døme
- vere, bli tiltalt for drap
- i perfektum partisipp brukt som substantiv:
- vitne til fordel for (den) tiltalte – den klaga
- verke lokkande
Døme
- kjenne seg tiltalt av noko(n)