Nynorskordboka
påtalemakt
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei påtalemakt | påtalemakta | påtalemakter | påtalemaktene |
Tyding og bruk
- makt, mynde til å reise påtale (1, 2)
Døme
- den øvste påtalemakta ligg til Kongen i statsråd
- offentleg tenestemakt som reiser påtale (1, 2) for strafflagde handlingar
Døme
- nekte å forklare seg for påtalemakta