Nynorskordboka
påtale 1
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
| hankjønn | ein påtale | påtalen | påtalar | påtalane |
| hokjønn | ei påtale | påtala | påtaler | påtalene |
Opphav
jamfør norrønt átalaTyding og bruk
- i jus: det å reise sak for retten;straffsøking, tiltale (1
Døme
- krav om offentleg påtale