Bokmålsordboka
påtale 1
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en påtale | påtalen | påtaler | påtalene |
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en påtale | påtalen | påtaler | påtalene |