Bokmålsordboka
kritikk
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en kritikk | kritikken | kritikker | kritikkene |
Opphav
gjennom fransk, fra gresk kritike tekhne, ‘kunsten å bedømme’; jamfør kriteriumBetydning og bruk
- nedsettende omtale;
Eksempel
- bli utsatt for kritikk;
- øve kritikk;
- stå for kritikk;
- komme med kritikk mot noen;
- sur kritikk
- som etterledd i ord som
- selvkritikk
- vurdering av kunst, litteratur, prestasjon og annet;
Eksempel
- få negativ kritikk;
- teaterstykket fikk god kritikk;
- kritikken var ikke nådig
- som etterledd i ord som
- litteraturkritikk
- vitenskapelig kildegransking
- som etterledd i ord som
- kildekritikk
Faste uttrykk
- under enhver kritikksvært dårlig
- arbeidsbetingelsene er under enhver kritikk